fredag 24. november 2017

Refleksjonar kring inntektene av eit eventuelt nytt bygdebokbind

Når ein skal kalkulere slike prosjekt, må ein sjølvsagt også rekne med inntektene av boksalet. Ulempa er dessverre at ein får ikkje desse inntektene før i etterkant av stort sett alle utgiftene til arbeid og trykking, og korleis vil salet gå?Bokprosjekt, slett ikkje berre bygdebøker, har derfor betydelege likviditetsutfordringar. Det veit alle som har prøvd å drive bokforlag (som eg har gjort sjølv)...

Når det gjeld bygdebøker av denne sjangeren (busetnads- eller gards- og slektshistorie) generelt, veit ein rett nok at dei er rimeleg sikre salssuksessar, med eit forbehold i høve dei store "døgnfluene": dei får vanlegvis eit løft når dei blir utgjevne, men blir så selde over lang tid, mange år.

Lesja kommune har for så vidt gode erfaringar med slikt boksal. Kommunen har vore forlag ikkje berre for bygdebøkene, men i alle fall òg for Øystein Mølmen: Jakt og fangst i Lesja, Ivar Kleiven: Lesja og Dovre (lenka går til 1923-utgåva, men kommunen gav i 1981 ut eit identisk nytrykk) og fleire.

Det som ofte gjer det vanskelegare å bruke dei erfaringane ein kommune har frå boksal, er manglande rutiner for registrering av boksalet. Det er oppgåver som kjem inn i mellom alt det andre ein kommuneadministrasjon skal drive med, ein manglar kanskje spesifikke postar i rekneskapssystemet osv. For i det heile å vete kor mange bøker som er selde, må ein telje opp det lageret som står att og trekke det frå det opprinnelege opplaget av bøkene. Det må ein da gjere kvart år skal ein halde slikt oversyn. Så langt eg veit har nok ikkje Lesja gjort det - men om eg tek feil er det jo svært bra!

Det siste store prosjektet eg har vore involvert i er Busetnadssoga for Volda. Her oppmoda eg kommunen om å registrere salet år for år og bind for bind frå første bindet vart gjeve ut i 2005, og - som ein kan sjå av tabellen - det har blitt følgt opp. Salet første året eit bind var utgjeve er sjølvsagt størst, men det har óg noko å seie når boka vart lansert; som ein kan sjå vart bind 2 og 6 lansert like opp under jul, og salet vart nok litt mindre det året. Men som ein óg kan sjå, ettersalet av dei enkelte binda går jamt og trutt. Slik har det nok vore med Lesjabøkene òg, utan at eg altså kjenner tal, men bind 1 vart som kjent utseld for mange år sidan.

Prisen på bøker er sjølvsagt òg ein variabel. Er boka for dyr er folk mindre viljuge til å kjøpe, viss dei er usikre på om ho er verd prisen. Nå "toler" nok bygdebøker litt høgare pris enn andre fagbøker, viss dei inneheld stoff folk er interessert i. Og det gjer ofte bøker av denne sjangeren. Voldabøkene blir seld for kr. 600 per ordinært bind, kr. 500 for registerbindet og kr. 3000 for alle bøkene i ei pakke.

Volda kommune sel bøkene på same måte som Lesja har gjort: sjølv over disk eller etter bestilling per post eller telefon og i kommisjon via bokhandlarar og truleg på butikkane rundt om i bygdene. Alt utanom salet over disk fører med seg utgifter: porto for utsending (kan krevjast inn) og salsprovisjon til kommisjonærar. Desse kostnadene varierer sjølvsagt mykje, og det eg ikkje har hatt høve til å sjå på for Volda er kva som har vore bruttoinntekten på boksalet av desse bøkene (ikkje medrekna andre lokalhistoriske bøker Volda kommune òg har for sal). Med det talet delt på samla antal bind kunne ein truleg få eit oversyn over netto inntekter av boksalet for Volda, men det er altså ikkje gjort.

Eit tankeeksperiment

Eit oppdateringsbind for Lesja kan truleg seljast for kr. 600. Ein kan kanskje rekne med at viss det kjem i rimeleg tid før eit julesal, går det nok ut nærare 1000 eksemplar rimeleg raskt? Kva salsutgiftene kan bli er sjølvsagt vanskeleg å meine noko om, men det er kanskje ikkje urimeleg å kunne rekne med netto inntekter på nærare 4-500 tusen lanseringsåret og året etterpå?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar